Seriøst, useriøst... Ja takk, begge deler!

Te å begynna med tok meg, Annette, Ingvild, Ingunn og Marie turen over boknafjorden, på vei mot Yrkje på hyttetur! Vel fram kom med oss, det va vel værre når me faktisk kom inn i hyttå... Siden ingen av oss hadde vært her før, utenom Ingunn då så tok oss med, så storma alle inn i hyttå å sjekka ut alle rommene. Å ja, ka e vel mer naturlig enn å slå på lyset i det rommet ein går inn i, litt vanskeligare å tenka på å skru det av. Men uansett, all bagasje va inne, å me va svoltne, mat hadde vært godt! Ingvild å Marie stilte seg på kjøkkenet med kjøttdeig og gryterett på menyen... Hmm.. Dette tok litt lang tid.. Koffer steikes ikkje kjøttdeigen..? Å koffer begynne ikkje gryteretten å koka..? Det e visst bare ei plata så virke... Åsså komme Ingunn å utbryte: " ÅH, det e så koselig når ikkje alt virke liksom..."
    Det sko hu aldri ha sagt, for ettekvart fant me ut at komfyren hadde slutta å virka.. Så lure så me va, så steikte me, eller kokte, kjøttdeigen i microen... Men oisann, der blei alt bare heilt stummande mørkt....
    Ingunn ringte sin tante, på med lommalyktå, å opp på loftet for å finna sikringskapet... Kor lurt va det å ha alt lyse på, ovnar på, komfyren, microen å faktisk tru at dette sko gå godt... Men me fekk mat te slutt, å det smakte godt!


























Me har hatt ei heilt fantastiske helg! På lørdagen blei me velsigna med det nydeligaste høstveret ein kan tenka seg, me satt på bryggå heile dagen, med biblar, bøker, lekser, kamera å snop. Hadde te å med ein liten rotur utpå fjorden, men uten fiskelykke for "knoll å tott" baki der...







Linda å Marta kom utpå sein ettemiddag, å taco sto på menyen for kvelden, å Malin fant ut at hu sko ta turen litt seinare.



















































Uansett så har me hatt ei kjempe helg, der me har fått bygga kvarandre opp åndelig. Me har fått oppleva store ting i lag med Gud. Me fekk et profetord på fredagskvelden, kor Gud bare minte oss på at Han har kontroll! Me streve så møje unødvendig, prøve å få det te sjøl, men Gud har ein plan, me kan gå i ferdiglagte gjerninger, for vår Far har full kontroll!
Me fekk oppleva at Gud frelste en ny sjel, at Han fekk skreve inn et nytt barn i Livets bok! Det e stort! Dar va jubel å fest i himmelen på lørdag kveld! =) Å heila helgå fekk me bare ha så fokus på Jesus, någe så me egentlig alltid skulle hatt!
"Søk først Guds rike..." Me ba i lag å for kvarandre, me samtalte over bibeltekster, me delte meininger, me leste Guds Ord i lag, hørte på lovsang å sang lovsanger, å hadde rett å slett et fantasktisk fellesskap!

Me snakte eindel om det å dela evangeliet, å dela det me har fått oppleva, å koffer me pingle ut så ofta når sjangsen byr seg... Mye av det e menneskefrykt, å mye av det e at me ikkje vett ka me ska sei, elle koss ein ska sei det osv.. Men den dagen me tok i mot Jesus, den dagen va me klar for å fortella andre om det! Det e ikkje i egen kraft me går! Når me tok i mot Jesus, så flytta Jesus inn i hjerta vårt, det e Han me leve for, å det e det me streve itte å bli mer lik Han! Uansett... Det står i Jes.55,10-11 "Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha fremgang med alt som jeg sender det til." Og i Apgj.18,9 "...Frykt ikke, men tal, og ti ikke!"